SnickSnack

Dagens

2010-07-14T09:23:00.000+02:00

Om to dager starter mitt årlige campingeventyr. I den forbindelse (...) har Norsk Caravan Club bestemt seg for å feire jubileum. Stor stas! Norsk Caravan Club fyller femti

Dagbladet melder at P4 er av lufta. Midlertidig, altså. Brrrrukbart!

Det eneste som er helt sikkert er at dette er elendig ordbruk. For snegler har det ikke med å plutselig havne noen steder i det hele tatt.

Reiserute uke 30

2010-07-13T10:44:00.004+02:00

Reiserute for den strabasiøse ferden i uke 30...

Søndag uke 29
06.40 - Tjuvstart på uka fra Rygge til Athen.
Kikke på eldgamle, steindøde steinting og restituere noe etter Landsstevneuka.
Overnatte billigbillig og kjøpe hatt.

Mandag
Athen - Patras med tog eller buss. Nattferge fra Patras til Corfu. Spise fiskeforkost og seigt bakstverk. Plystre til en greker og gå i sandaler.

Tirsdag - fredag
Corfu. Fire dager med ittno. Inkludert i ittno blir litt diverse strandliv, med dertil egnde vannpistoler og paraplydrinker.

Fredag
Nattferge 22.30 fredag fra Corfu. Bari 07.30 lørdag. I følge reiseguiden så er Bari et eneste stor fergeleie. Vi har vidstrakte kunnskeper om fergeleier både fra grisgrente fjordtrøk såvell som Randsfjordsferga, men misstenker at det blir lite overprisa Vestlandslefse på oss.

Lørdag
Bilferge eller fergeferge til Dubrovnik. Dubrovnik er stemt fram som 50% dritfint og 50% håpløst. Vi gir beng i begge og tar'n helt ut denne siste dagen på ferie. Her sakl hatten revne!

Søndag
Trettenførr - fly fra Dubrovnik til Gardermoen

Og vi varmer opp...

2010-07-12T22:21:00.002+02:00

BRANDY. Noun. A cordial composed of one part thunder-and-lightning, one part remorse, two parts bloody murder, one part death-hell-and-the-grave and four parts clarified Satan.

I Like

2010-07-08T09:29:00.000+02:00

Liker ikke
Rosiner i boller
Wienerpølser
Ananas på pizza (må være de samme folka som putter rosiner i bollene)
Sukat
Insert-knappen på tastaturet

Liker
Peis
HubbaBubba
Fersk gjærbakst
Nystekt sopp
Saftis
Å våkne til Sleepers, Awake!

Dagens...

2010-07-01T16:27:00.000+02:00

Detti er dagens!

Kjøpte 7 millioner fat olje i fylla... Dæ ær dumt a vettu...

Jobs og Gates om Iphone 4 - og kildene sier at detti itte er en parodi,..

Slik har jeg kjøpt meg til årsmøtet i NBU om et par uker. Ikke nødvendigvis fordi det blir sagt så mye bullshit der, men fordi jeg skal spille bullshiot-bingo. Denni er egentlig kulere ass...

Dagens Næringsliv melder at Sigbjørn Johnsen "gjør kuvending i siste liten". Og det eneste jeg sitter igjen og studerer på er hvorfor DN i harde taka synes det er på sin plass å bruke bonderomantiske ordtak til å omtale denna hedmarkingen. Egentlig er det det samma for meg, assa...

Og hvis du like revy... det gjør je

Reiserute helg 24

2010-06-17T14:05:00.002+02:00

Helgas rundtur er klar, kartlagt og kalkulert. Fra Toten til Snertingdalen, via Furnes og til Halsnes før je camperer i godstolen åt a mor søndag. 414 kilomter og 6 timer og 5 minutter.

Hepp!

Praktiske og varme...

2010-06-17T10:38:00.003+02:00

Nationen slår fast at mannfolk på bygda kan være, og er, både praktiske og varme..., men det er en del av de andre avsnittene som facinerer meg.

"De tradisjonelle tegnene på «et ekte mannfolk» står fortsatt sterkt: han er sindig, praktisk anlagt, ikke redd for å ta i et tak, kan håndtere geværet, og fikse bilen og traktoren når det trengs."

"Den største trusselen for mennene i bygda er byguttene: De som kommer for å jakte en uke i året, med nye, dyre jaktklær, fine biler og dyrt brennevin. Pappagutter som har tatt jaktprøven, reist på guttetur, som får alt lagt opp i hendene sine."

"Derimot anser de ikke kvinnelige jegere som noen trussel — i alle fall ikke deres egne.
— De tar gjerne med seg kjærester og koner på jakt. (...) , men de markerer en grense. Guttene er fortsatt de som kan, og som skal være den som lærer fra seg."

Dessuten er det moro å få et litt annet perspektiv på ting, og at noen sier at man ikke nødvendigvis behøver å tro at de som velger å bli boende på oppvekstplassen sin er stusslige, redde for verden eller evneveike.
"— Det er slett ikke «harry-gutta» som blir igjen i bygda, understreker hun. Hun syns det er et paradoks at det bare er de som flytter fra byen til bygda, som får ord på seg for å ta et bevisst valg om å leve det gode liv. — Det er ingen som sier at guttene som allerede er i bygda har valgt det gode liv. Men de fleste av dem har tatt et bevisst valg."

Samtidig er det en morsom erkjennelse fra karfolket til slutt:
"- Stor traktor er litt status".

Det ultimate tredveårslaget - del 1

2010-06-16T18:41:00.003+02:00

Følgende mennesker skulle blitt invitert til mitt ultimate tredveårslag. Je hadde servert en helt grei cocktail til dette bordsettet, for å si det slik...

Charlie Sheen

Silvio Berlusconi

Lady Astor

Snoop Dogg

Åge Aleksandersen

Bonnie Tyler

Rodgeir Geving kommer ikke (notert 3. juledag 2009) pga. Snoop

Butch Cassidy and the Sundace Kid

Jerry Lee Lewis

Alan Alda - Hawkeye

Prince Harry

Gjengen fra The Big Bang Theory

Aasmund Norstoga

Alex Rosén

Chuck Bass

Astrid Gudmestad

George Clooney

Lagy GaGa

Jamie Cullum

Smørebrød og kjærlighet

2010-06-15T21:12:00.001+02:00

At smørebrød er ikke mat,

og kjærlighet er ikke hat,

det er for tiden det jeg vet,

om smørebrød og kjærlighet.

- Johan Hermann Wessel

Je blir så sint når je blir sint

2010-06-15T15:06:00.001+02:00

Som et gammelt ludder...

2010-06-15T09:37:00.000+02:00

Jeg hadde i går den noe blasse æren av å overvære pensjonssparinga til bandet som ligner på det syke resultatet av Bobbysocks + Jigsaw, ispedd platåsko-fetisjen til Spice Girls. Til min store glede ser jeg at det ikke bare er jeg som ble pinlig berørt av eventen, sjøl om jeg ikke helt skjønner Dagbladet som kaller klisjemjølkera for et gammelt ludder. Aftenposten er litt mer happy for opplegget, uten at jeg fatter og begriper hvorfor.

Riktignok hadde jeg et dårlig utgangspunkt, men det hjalp ikke på å stå i tre timer i et godt under middelmådig konsertlokale og se på noen (riktignok halvspreke) svette karer som har pinlig sansen for kuler, krutt og billige nyttårsraketter. Etter det førtiende smellet så er jeg liksom ikke like imponert. Imponert er heller ikke ordet jeg velger å bruke om talegavene til vokalisten, PowerPoint fila med reklame som ble smellt opp før bad-ass-Playmo-figurene entret scena via en lift-sak som forsåvidt hadde vært kul å hatt hjemme, den pliktstinkende tungeraslinga, de inbilt provokative hofterullingene og i alle fall ikke navnet på den nye plata, Sonic Boom. Sonic Boom? Det høres ut som et E-stoffbefengt plastikkgodteri med smal målgruppe og knallblå innpakning.

Også var det musikken, da. For å si det slik: Aftenpostens artikkel var høgst oppklarende. Av de to låtene jeg syntes var hørverdige så husker jeg ikke navnet på noen ta dom, og refrenget på kun den ene. Er det begredelig? Ja, det er det.

I sum må jeg si at høydepunktet med turen var å se alle småunga som var kledd ut, kikke på folk, kordama til WigWam som rett og slett skar ut, middagen etterpå og konfettikanonene under siste låt... Menmen, det er jo moro å ha sett dom før dom stryk med.

Je får litt kula...

2010-06-14T13:39:00.001+02:00

Takk til Karin Åsbø for geriljakrigføring på campingvogn-nach med følgende låt. ... je er latterlig opphengt.

Nationen har delt ut karakterene...

2010-06-14T13:29:00.000+02:00

http://www.nationen.no/politikk/article5156472.ece

...,men å fekk Johnsen?

Hvor landet ligger

2010-06-14T13:21:00.000+02:00

I disse VM-befengte tider er det stadig et spørsmål hvor landet egentlig ligger. Vel, je er etterhårt rågod på detti. http://www.purposegames.com/

Pagess

2010-06-14T12:15:00.000+02:00

I know you're a gangster and all, but could you walk a little faster?

You don't want to talk about it, don't write it on your Facebbok-status then.

Vi vil ha Jul i Tangerudbakken

Dude, chill. It's gym class, not the Olympics.

Bevilgninger til ruin?

2010-05-15T23:26:00.000+02:00

Ikke publisert innlegg til Oppland Arbeiderblad:

Det er kanskje fåfengt å tro at debatten om Vestre Toten kommunes økonomi skal utspille seg å spalteplass i Oppland Arbeiderblad. Det er kanskje til og med greiest at den ikke går der – men det tar jeg på etterpåklokskaps-kvota mi.

Det er nemlig slik at det de siste par månedene har skjedd en del ting i min kjære kommune som gjør at jeg tror det er på tide å stille de dumme spørsmålene. For hva skjer når kommunen i år igjen går på et underskudd?

For to måneder siden vedtok kommunestyret i Vestre Toten å bygge ny svømmehall på Raufoss for et betydelig antall kroner. Blandt argumentene som ble brukt fra talerstolen kunne man høre at ”dette hadde vi ønsket oss i flere år”. Det er vel i så fall bare i vår kommune det er slik at ting man har ønsket seg lenge må anskaffes, selv om man - i mine øyne – ikke har råd til det.

To måneder senere står det å lese i Oppland Arbeiderblad at Vestre Toten kommune gikk 10 millioner i underskudd i 2009. Dette er jo ikke for mer enn et par teaterforestillinger og en liten regnefeil å regne her hos oss, men noen kroner er det nå.

I tett ved samme kommunale åndedrag går formannskapet hen og gir lovnad om 2 millioner - mot noen klausuler, sjølsagt - til Raufoss Storhall. Sistnevnte kan jeg være tilbøyelig til å skjønne, men man kaster i tillegg i vei 2 millioner - som ingen har bedt om, til resten av kommunens idrettsforeninger bare for å forsikre seg om at folk ikke dukker opp og kritiserer en for at det kun er idretsaktiviteten på Raufoss som blir prioritert. Disse tilskuddene regnes vel riktignok ikke som drift, og blir slik sett ikke gjeldene på kommunens driftsbudsjett, men penga blir vel vitterlig borte fra konto for det.

Og nå kommer det dumme spørsmålet: hvor tar man pengene fra?

Det er to debatter som tikker og går i disse spalter om dagen, og det er Storhall på Raufoss og eldreomsorg i kommunen. Med disse bevilgningene – uavhengig av hvilket budsjett de tas fra – må man kunne undre om det er kommunale tjenester som blir dårligere, øvrige kommunale tilskudd som blir kuttet eller kommunale stillinger som blir fjernet? Dette er et spørsmål om hvem som må gi for at andre skal få. Eller er planen å sørge for en sådann økonomisk ubalanse at vi nok en gang får stifte bekjentskap med Robek og slipper å regne sjøl ei stund? I så fall er man på sporet av noe.

Betraktninger...

2008-12-18T10:10:00.000+01:00

Etter å ha mottat et uhorvelig stort antall landbruks-almanakker på seinhøsten har jeg nå saumfart Norges Bondelag sin i jakten på de gode ordtakene. Jeg fant en hel del.

Gamle ramnar er ikkje lette å lure
Fram kjem den som fer høvelig
En kan vere lenge galen før ein merkar det sjølv.
Det er best å spørja sjølvberga mann
Som dei gamle syng, slik pip dei unge
Den som mjølkar for hardt mjølkar blod
Ein liten arv er snart oppeten, og stundom ein stor også
En kan vere kar om ein ikkje seier det sjølv.
Vonde ord gjør vondt folk verre
Galne gutar blir gode menn
Ein mager haust lærer folk å spare
Ikkje alt som knakar brest
La det vere kjerring eller kall, den klokaste styrar best
Mang ein god gard har runne ned gjennom strupen
Det er rev som rev skal lure

You must be a parking ticket...

2008-10-24T12:53:00.000+02:00

SjekketriX? DIG IN!

Får jeg by deg på en drink?
Kan jeg by deg på en drink, eller vil du bare ha pengene?
Gjorde det vondt da du falt ned fra himmelen?
Tror du på kjærlighet ved første blikk, eller skal jeg gå forbi igjen?
Jeg har mistet telefonnummeret mitt, kan jeg få ditt?
You must be a parking ticket because you have FINE written all over you.
Er det en flyplass i nærheten, eller var det hjertet mitt jeg hørte ta av?
If I could rearrange the alphabet I'd put U and I together.
Hvordan vil du ha dine egg? Befruktet?
Har du noe norsk/pakistansk i deg? Har du lyst på litt?
Hent jakka di, du har fått napp
Is that a ladder in your tights or a stairway to heaven?
Denne kroppen tar av om fem minutter - ta plass.
Klærne din ville tatt seg flott ut på soveromsgulvet mitt.
Du må ha et speil i baklomma, for jeg kan se meg selv i buksene dine senere.
If I said you had a beautiful body would you hold it against me?
Are your legs hurting because you've been running through my mind all night.
Såh, du er jente hva?
Du vet, det sies at huden er det største organet? Ikke i mitt tilfelle.
Hei, jeg vet jeg ikke er den flotteste her i rommet, men det er ikke du heller, så hva skjer'a?
Du har jammen pene øyer til å ha så store pupper!
Heyy, vil du være med hjem på pikk og pizza? (Hvis nei) – Å, du liker ikke pizza?
Det er så ryddig her.. Skal vi rote litt?"
"Hei, gikk ikke vi på to forskjellige skoler?"
"Har ikke jeg aldri sett deg før?"
"Fine sko. Skal vi gifte oss?"
"Tar du imot innmeldinger i fanklubben din?"
"Jeg har glemt telefonnummeret mitt, kan jeg få ditt?"
"Jeg er lett på tråden, er du?"
"Dette er fra politiet. Kan jeg få se på tissen din?" (grenser til Mongo-pervo-kategorien)
"Jeg skal snart gå, men før jeg går vil jeg bare si at du er det peneste jeg har sett her i kveld"
"Du får den kjolen til å se aldeles nydelig ut!"
"Det lukter så godt av deg, jeg setter meg om du ikke har noe imot det."
"Hei! Ja, nei, du kjenner ikke meg, jeg bare lurer på om vi kan rette på det."
"Jeg føler meg så tiltrukket av deg. Si meg, har du en magnet i på deg?"
"Kan jeg få et bilde av deg? Jeg må vise til julenissen hva jeg ønsker meg"
"Unnskyld er faren din slakter?! For det er de flotteste pølsefingre jeg har sett på lenge!"
"Vil du ha tohundre kroner slik at du kan drikke til jeg begynner å bli pen?"
"Jeg visste ikke at engler kunne fly så lavt."
"Har du to kroner? Jeg vil ringe din mor og takke henne."
"Hei, jeg er lettlurt, skal du være med hjem og lure meg?"
"Tror du på kjærlighet ved første blikk, eller skal jeg gå forbi igjen?"
"Jeg vil bli far til dine barn" (Michael Douglas til Catherine Zeta-Jones)
"Tok du meg på rompa?" "Nei." "Har du lyst?"
"Unnskyld meg, har du sett nobelprisen min her et sted?"
"Jeg holder på å skrive en telefonkatalog, kan jeg få nummeret ditt?"
"Unnskyld, jeg har lite penger igjen, skal vi dele taxi hjem?"
"Hei, jeg heter Anders... hvordan liker du meg så langt?"
"Du ser akkurat ut som min kommende kone..."
"Så jeg ikke deg på forsiden av Vogue?"
"Har du alltid vært like pen eller har du øvd?"
"Du er så pen at du får meg til å stamme... Hv...hv...hv... hva heter du?"
"Har du ikke sett meg før en gang?"
"Hvor har jeg vært i hele ditt liv?"
"Hva er passordet ditt?"
"Du har gjort meg så nervøs at jeg har glemt sjekketrikset mitt..."
"Har du casco? Det bør du ha, for du har laga en alvorlig bulk i buksa mi!"
"Du er litt støvete, jeg tror jeg må feie over deg!"
"Hey scnuppa, bli med på en kvikkas på hjørnet! Erre så nøye?"
"Øynene dine har samme farge som Porschen min..."
"Gidder du å hente en øl eller? Fort deg litt da.."
Jeg kunne krype tre mil gjennom knust klass i bitende storm, bare for å kjenne lukten fra hjulsporene til drosjen som kjører deg hjem.
Me Tarzan, you Jane?!
Unnskyld? Har du en femmer? Jeg lovte å ringe mamma når jeg ble forelsket.
Er faren din baker? Du har så fine boller...
Du er så nydelig at jeg kunne drikki badevannet ditt
Hei, jeg heter Gunnar, skal vi dusje først..?
”Hvis jeg ikke finner meg noen finere blir DU med meg hjem i kveld".
”Hei! Har du hest?” Hvis hun svarer nei, så se dumt på henne og spør ”Trodde alle prinsesser hadde hest jeg!” Har hun hest så er det bare å si: ”Det var det jeg visste! Alle prinsesser har jo hest...”
”Hmm, fin genser. Den skulle eg gjerne hatt på soveromsgolvet mitt."
Du ser så kjei ut, skar je hølle PUPPA dinne?!”

Newsflash: Nytt karaktersystem på trappene...

2008-10-20T17:27:00.000+02:00

I en tid der det anses som diskriminering å underkjenne enkelte elevers flid i grunnskolen kommer her et forslag til nye karakterer i en fremtidig karakterskala.

KG - Kjempegodkjent
FMG - Fantastisk mye godkjent
SG - Selvsagt godkjent
DG - Definitivt godkjent
OGG - Over gjennomsnittet godkjent
MPTG - Midt på treet-godkjent
UGG - Under gjennomsnittet godkjent
GG - Ganske godkjent
GMEVS - Godkjent med en viss skepsis
LG - Litt godkjent
UTG - Under tvil godkjent
USTG - Under sterk tvil godkjent
BNG - Bare nesten godkjent
BSG - Bare såvidt godkjent
NU - Nesten underkjent
UTG - Under tvang godkjent
GEJ - Godkjent etter justeringer
GEMJ - Godkjent etter mange justeringer

Forøvrig vil jeg videreformidle dagens sitat til dere forblåste innlandssjeler:

"!Når uværet er ute er det best å være inne..."

Nå er det gudskjelov meg søkna at snart...

2008-10-19T14:39:00.000+02:00

Etter ei helg med sitater som...
- Du har joggu pene øvver tell å ha så store pupper!
- Je tok mæ litt kjøttdeig je, skar du ha? (man spanderer jo nattmat på sjåføren)¨
- Er det istid att? (hvorpå man får et tæla ekkøn kaste i fanget)

...så er det lov å glede seg til mandag med striskjorte, havrelæfse og rehab

Dividing souls

2008-10-16T11:31:00.000+02:00

On the outskirts of a small town, there was a big, old pecan tree just inside the fence of the cemetery. One day, two boys filled a bucket with pecans and then sat down by the tree - out of sight - and began dividing up the nuts.

"One for you, one for me. One for you, one for me,"one boy said.

Several dropped and rolled down toward the fence. Then another boy came down the road, riding his bicycle. As he passed, he thought he heard voices inside the cemetery. He slowed down to investigate. Sure enough he heard:

"One for you, one for me. One for you, one for me."

He knew what it was!
"Oh my," he shuddered, "it's Satan and the Lord dividing up the souls at the cemetery."
He jumped back on his bike and rode off.

Around a bend in the road, he met an old man walking with a cane.
"Come quick," said the boy. "You won't believe what I just heard! Satan and the Lord are at the cemetery dividing up the souls."
The old man said, "Beat it kid... can't you see that it's hard for me to walk."
The boy insisted though so the old man hobbled to the cemetery.

As they stood by the fence they heard..."One for you, one for me. One for you, one for me..."
The old man whispered: "Boy..you're telling' the truth. Let's see if we can see the Lord himself."

Shaking with fear and excitement they peered through the fence, but were still unable to see anything. The old man and the boy gripped the wrought iron bars of the fence tighter and tighter as they tried to get a glimpse of the Lord.

At last they heard."One for you, one for me."
Then there was one last:
"One for you, one for me. That's all. Now let's go get those nuts over by the fence, and we'll be done."
They say that the old man made it back to town a full 5 minutes ahead of the boy on the bike!

2008-08-13T12:37:00.000+02:00

Fortsettelse følger

2008-07-25T09:15:00.000+02:00

Dette er min definisjon av mandag, som i "pause til mandag".

Det endte nå med at det ikke ble noe mer internetttilgang på meg før jeg kom hjem til good, 'ol, cool Norway, men nå skal jeg prøve å ta opp igjen tråden og fortelle hva som vederfòr meg i løpet av de siste par ukene i Incredible India!

Som sagt... barnehjemmet.

Vi ankom, ble introdusert for stedets eier, bedre kjent (eller, kun kjent) som Baba-ji. Han var en eldre herremann med hvitt hår og skjegg som for anledningen gikk rundt i en rosa, lang dress (som det heter) eller dynetrekk (som det ser ut som). Vi ble plassert på to campingstoler midt i gangen, med unger svermende rundt oss og med utsikt til en haug med tenåringsjenter som under heftig overoppsyn ryddet et rom rett ovenfor oss. Vi ante at det var vårt.

Vi satt der litt paralysert av det hele, og lurte på hva som kom til å skje. Mannen som hadde tatt oss med dit hadde formelig kjibbet oss ut av bilen, lempet inn bagasjen og dratt sin kos, og noen rettrett var helt klart ikke et alternativ. Så kom dagens første dødsstøt; vi fikk servert vann. Det var omtrent som på amerikansk film vil jeg påstå. Se for deg følgende:
To hvite, tydelig malplasserte mennesker i et hav av små, solbrune barn får servert et glass med drikke. Synkront løftes glassene i drikkeposisjon og vesken renner inn. I løpet av milisekunder snurpes truten igjen, med tydelig veskebeholdning i kinnene. Fortsatt synkront snur vi oss mot hverandre. Jeg nikker. Vi reiser oss og går ut på det vi bare kan kalle en bitte liten balkong og kvitter oss med vannet - eller hva det nå var - og kaster rundt oss med mutede spekulasjoner om hvorvidt vi kommer til å overleve dette oppholdet.

Vel, det er som de sier. Ting må bli verre før de blir bedre, og det ble de. Etter kun kort tid fikk vi presentert rommet vårt. Vi skjønte etter hvert at det ikke var noe småtteri av et rom, men det var i prakis to bord med tynne tepper på som utgjorde to senger. Dyner var det selvfølgelig ikke, men puter hadde vi. Vi hadde også et vindu uten glass (hvilket skulle bli min prøvelse), ei vifte i taket (vi ønsker å takke samtlige makter i Universet for den), to stoler og ei bokhylle fyllt med gamle skolebøker. Senere fant vi også ut at vi hadde tre faste gekkoer boende i taket (og nå priser jeg meg lykkelig for at sangen "grevling i taket" ikke rant meg i hu mens jeg bodde der).

Kort tid etter ble vi ropt inn på mat. Ute i gangen stod et oppdekket bord bare for oss, med et brett med mat, helt klart det fineste de hadde, og et glass yoghurt med is i (lassi - godt for magen når man spiser sterk mat). Maten var djevelsk sterk (punktum). Jeg tipper på at det var melon nedsyltet i indiske krydderier. På blindtest ville jeg tippet at det var etsende kjemikalier alá Blåsyreveien i Olsenbanden. Noen friterte lefser smakte salt og meget godt sammenlignet med jurpa ved siden av, men du fikk fort metta de. Heldigvis var desserten, små frityrstekte kuler av sukker og mais som reink hvinte i tennene noe å beskjeftige seg med. Lassien smakte vi på, men siden vi tippet på at den var hjemmelaget, at kuene i bakgården var opphavet og at isbitene var laget av det samme vannet vi hadde fått ved ankomst ble vi brått laktoseintollerante begge to, gitt.

De som stod å så på oss åt ble engasjert på våre vegne kan man si. De fortalte oss at det var viktig å spise mat, så det var bare å høgge innpå, ikke være beskjeden, nei for all del. Og alt på hindi og gebrokken engelsk, slik ca.

En helt ny verden...

2008-07-05T16:44:00.000+02:00

Jaggu lenge sea sist! Sitter og leser mine forrige innlegg og blir lettere forlegen. Verden har jammen meg blitt både større og mindre siden den gang, du...

Per naa sitter jeg i Jaipur, stedet der jeg i morgen skal ri paa en elefant og i kveld "get hammered" som mine nye amerikanske venner sier. Etter ei uke paa kultur- og hindiskole var det ut i den store verden. Hindi-skolen var stort sett en eneste stor jobb med aa fylle opp ei notatbok med nyttige gloser - og nyttige ble de. I tilleggg fikk vi sett to hindi-filmer, utovd saerdeles stor magasjuke (spicy food) og svetta en del. Anbefalt hindi-film: De Tali.
Ok. Jeg ser at jeg har skrevet ett og annet om basisforholdene paa hospitset vaart. Drit i det, for aa si det slik. Det er ikke gjeldende. Sondagen etter kurset var det avspark for vaar karriaere som barnehjemslaerere. For min og Bryan (ikke Brad, men Bryan) sin del betydde det en tur til Bagola, ca en halv time utenfor Faridabad, sorost for Delhi. Ca. midt i absolutt ingenmannsland. Der bor det 45 barn, hvorav ti er handicapet paa en eller annen maate.

Forst litt om Bryan, som jeg naa har delt alt fra muggent brod og saape, til livshistorie og myggspray med i tre uker. Han er opprinnelig nederlandsk, med mor fra Equador. Faren er gift for tredje gang, han har fem brodre og sostre (for oyeblikket, samt tre halvt-om-halvt). Han har bodd i Nederland, Paris og Equador, har et pass som ser ut som ei eventyrbok, snakker engelsk, nederlandsk, spansk og fransk flytende og har et arr under naasan som folge av en sykkelulykke naar han var seks. Han er 1,64 har en far som bor i Saudi Arabia og skal studere politikk og okonomi. Det var kort.

Naar vi fort entrert barnehjemmet blir vi mott av noe som for oss kun kunne beskrives som kummerlige forhold (jeg vil naa prove aa skrive som om jeg fortsatt er saa sjokkert som jeg var da... det e'kke lett azz)

(PAUSE TIL MANDAG)

Laerning Hindi, Lamaste og spro folk fra resten av verden

2008-06-17T16:53:00.000+02:00

Vel. Etter aa ha sorget for at mekanikerne paa Hotel Ajanta hadde litt aa henge fingra i med min eksploderende air-condition fant jeg ut hvor jeg skulle paa hindi-kurs og hoppet inn i en taxi som skulle ta meg til Gungar (?) for 700 Rs. Dvs. 70 kroner for over en time i bil. Naar jeg kom frem til den enormt hoye bygningen som vissnok var riktig adresse glemte jeg igjen adresslappen i taxien, signerte meg inn som gjest og tok heisen til sjuende etasje.

Sjuende etasje er hoyt, og skummelt naar alt er laget i udekorert og uvasket betong med store sjakter som gaar rett ned i gulvet nedenfor. Jeg raslet meg bort til ei dor med paaskriften H-072, noe jeg tippet paa var riktig adresse og banket paa. Etter ei stund aapnet en unggutt doren og sier noe slik som "Hi...you...who, well, I don't know who is, whatever...". Jeg spor om dette er stedet for de frivillige, og blir geleidet inn. i en stor, men forholdsvis naken leilighet. Her er intet annet enn dte absolutt mest nodvendige, og nesten ikke det en gang. Rommet mitt bestaar av tre senger med laken og mokkete, smaa puter. Punktum. Badet er hinsides mokkete, med en dusj uten dusjhode og en do som lekker. Selv har jeg egenhendig STJOLI dopapiret til Kooridnatoren av den grunn at det ikke var noe paa vaart bad.

Det er ingen air-condition, bare ei vifte i taket som braaker som et mildt helvete - gudsjelov har je orepropper. Temperaturen er av den grunn paa konstant rundt 30 grader, og jeg har naa gitt opp enhver form for trynepynting. Ha gaar det i lut og kalt vatten (jeg er nemlig sikker paa at lut er en av bestanddelene i de vannet vi har i krana)

Rajan, koordinatoren, Brad (en nederleder med equadoriansk mor som bor i Paris), Melannie og Eirin (to kunstnerfreaks som er schpott gaerne) fra Washington DC og Washington, samt to nykommere fra USA bor her naa. Akkurat na sitter de aa drikker vin og ol, noe je itte skar. Je skar sova!

I dag hadde vi vaar forste Hindi-time. Det var rimelig greit, men jeg tror jeg kommer til aa daua om jeg maa laere meg alt. Forelopig har jeg laert meg basis-glosene, og prover aa bruke dem saa mye som mulig. I dag var jeg, Brad, Melanie og Eirin paa shopping i Dehli. Jeg fikk brukt opp plenty med penger og ble skikkelig lurt en rekke ganger. Det var en vill, vill tur, jeg hjoldt blandt annet paa aa dette ut av rickshawen. Men det faar bli en historie for morgendagen...

Namaste!

Griser som flyr og kuer som eter blikkbokser

2008-06-16T07:02:00.000+02:00

Jajaa. Forste gang mor mi horte at jeg skulle til Delhi saa trodde hun at jeg var blitt stein spro. Og det skulle vise seg at hun kunne komme til aa faa noalig rett. Jeg holder nemlig paa aa bli like spro som de andre her nede, og det er temmelig tett ved grensen av det de i Norge ville kalle komplett bananas.

First things first...
Avreise hjemmefra gikk som planlagt 05.30 paa fredag den 13., dette til tross for at jeg forsov meg tre kvarter. Innsjekking var null problem og en hyggelig overraskelse var det at bagen min veide nette 11 kg. "Ja, for je skar vara en maaned i India je, ama". Som vanlig ble jeg kroppsvisitert i sikkerhetskontrollen, av en unggutt som sa noe slik som " Vi har nemlig detektorer for modenhet vi skjonner du..." GUD vet hva han mente med det.

Flyturen gikk finfint, jeg fikk kjeft et utall ganger, men dog. Helsinki flyplass er noe av det stusseligste jeg har sett, og det eneste bra der var at det var godt med plasser aa sitte. Flyet til Delhi var et digert ett. 600 passasjerer regnet jeg ut at det kunne ta slik ca., og det er mange passasjerer. Heldigvis - HELDIGVIS - havnet jeg paa mirakulostt vis paa en rad helt for meg selv saa jeg slapp baade bikkjer og unger oppi fjeset. Etter et par honeblunder, uteksta Bollywood-filmer, et par tordenskyer og heller usael flymat landet vi i Delhi halv tolv.

Lufta var 27 grader og luftfuktigheten av en annen verden. Passkontrollen var en morsom liten kuriositet som gjorde at kontrollen paa gardermoen er som en barnelek i forhold - du har folelsen av at de skal deportere deg fra forste sekund, samt at de har spist en liten dose "meg er gitt all makt i himmel og paa jord..."

Saa. Da var man i Delhi. Midt paa natta. Hva gjor man saa? 1. veksler penger. Jeg ble lurt. 2. booker taxi. Jeg ble snytt. 3. FINNER taxien. Jeg tok feil. Men, men.

Paa taxituren inn til byen fikk jeg mitt forste mote med det hele. Lastebilene var dekorert som julekort og trafikken var ut av en annen verden. At det er seks filer gjor at det gaar minst ni i bredden pluss en paa fortauet. Aa holde sia er intet tema og fri flyt er den mest dekkende beskrivelsen. Etter et par dager her har jeg skjont at det er en indisk kunst dette med aa staa i veien for saa aa flytte seg.

Jeg saa daue bikkjer i vegen og kuer som lusket i buskene, samt folk som sov over alt, selv oppaa biltak. I en motorsykkel-rickshaw(motorsykkel med rundtbygd kahytt) er det uten tvil plass til sju stykker, eller som jeg senere saa: to menn og to kameler. Vel fremme paa hotellet - en renhetens perle i slummen - ble jeg mott av en transvestitt og noen festglade jenter, samt fem menn som alle ville baere bagen min. Jeg tipset sjaforen saa han saa stjerner og kronglet meg inn. Jeg ble geleidet inn paa et kontor der mannen skrev og skrev i en enorm bok og en unggutt satt og forte regnskap i en annen som saa ut som bestefaren til GuleSider. Vel, om senn fikk jeg rom. 307 med vifte i taket og air-conditioin til tusen. King Size- seng og pent bad, minibar og TV. alt til droye 500 kroner for tre netter.

Jeg sovnet i firetida og sov til tolv. Etter en runde paa rommet fant jeg ut at det ikke var saa verst. Temperaturen var behagelig pga. air-conditionen og alt var saare bra. Saa gfikk jeg ut i gangen og varmen slo mot meg som en vegg. Den siste dagen for monsunen rommet velsaa 42 grader og en luftfuktighet tik den i dampbastua paa Badeland. Vel nede vekslet jeg penger til smaatt og fikk tilbud om aa leie sjafor til Agra dagen etter for 600 kroner. Jeg slo til.

Jeg fikk en complimentary car ned i byen, og det er ikke vettugt paa en flekk slik dom kjorer. Unger, kuer, geiter, lausbikkjer, hauger med soppel, smaakiosker for hver tredje meter og helt stappmett med rickshaws og biler. En handicapet mann med bare ett bein var det forste jeg saa. Han kjorte en sykkel-rickshaw ved hjelp av en arm og et bein. Ikke verst. Mitt forste mote med korrupte India var denne sjaforen jeg satt paa med. Han slapp meg aldeles ikke av i sentrum, men ved en teppehandler han tydeligvis hadde en avtale med. Jeg ble vist rundt som bare rakker'n, og etter aa ha kronglet meg ut igjen provde jeg aa finne veien tilbake. Men neiu.

En ung kar fikk til slutt overtalt meg til aa vaere guiden min ved aa bare folge etter, og i mangel av noe annet aa gjore fulgte jeg etter. I rask rekkefolge ble det som folger: ny teppehandler, gave til mor, rickshawtur med tre ukjente menn gjennom halve Delhi til vi endte opp et sted der de fortalte meg at jeg skulle spise mat. Ok, tenkte jeg. Det var en finfin restaurant, og jeg kan bare prise meg lykkelig at min orkesterbuddies i London tok meg med paa Indisk restaurant slik at jeg hade slik noalig peiling paa hva jeg skulle gjore. Slik ting som ikke aa spise med venstre haand (den er uren) og be om medium sterk mat.

Vel ute fikk jeg trasset meg til at de kjorte meg tilbake til sentrum, og etter aa ha virret rundt der en stund kjorte de meg hjem. Jeg betalte dem meget rundthaandet, 400 Rs til sammen, dvs. i overkant av 40 norske kroner. Paa kvelden spiste jeg mat i hotellrestauranten og slappet av med en skikkelig Bollywood Blocklbuster.

Dagen etter var det opp og hoipp kl. 06.00. Jeg skulle til Agra med min egen sjafor. Etter en veldig amerikansk frokost og en runde gjennom Sunday Times of India nkom sjaforen min og swa vi skulle dra. Og guri saa mye det er aa se. Paa de fem timene det tok aa komme seg dit kjedet jeg meg ikke en gang. Landsbygda og smaasteder var et hoyst eksotisk skue. Og selv stoppen der jeg handlet med meg gaver var ikke haaplos. Vel fremme i Agra lurte sjaforen min med seg en guide (som jeg i grunnen skjonte at jeg kom til aa ende opp med aa betale for), men det var i grunna greit skulle det vise seg.

En droy time med omvising rundt og i Taj Mahal med photoshoot av en smaaproff fotograf (flaut? neida! "Dra dekk vekk fra denni benken, her skar je og denni pene dama ta bilde...osv.osv") var bra valutta for penga, og med meg hjem har jeg et 36 bilders fotoalbum av meg selv ved Taj Mahal (3600 Rs, antakeligvis veldig dyrt). Jeg var forovrig den bleikeste turisten, og ble hyppig tatt bilder av, til og med sammen med en veldig pent kledd indisk familie. Dette selv om det regnet og jeg svettet som en gris i ei badstu og generelt ikke saa ut i det hele tatt. Og til slutt er det verdt aa nevne at Taj Mahal er vanvittig pent.

Vel, jeg og den forholdsvis veltalende guiden raste videre - selvfolgelig innoim ei r;ys med butikker som han hadde avtale med -, men jeg fikk se mye toft. Til slutt endte vi opp paa Agra Fort, et fort som spenne over 2,5 kvaderatkilomneter, rommet i sin tid Sjah Jahan og hans slektninger, 500 kvinner i kongens harem, omlag 2000 mennesker til sammen og hadde baade vaat-vollgrav med krokodiller og torrvollgrav med slanger og leoparder, foruten ufattelig bra utsikt til Taj Mahal.

De slapp meg av paa en restaurant for aa spise lunsj (klokka halv fem om eftan?!), jeg belonnet guiden generost, og gikk inn. Det var et stuselig sted med helt grei mat. Julepynt i taket, rosa trekk over sofaene og, vel det var egentlig bare et lite rom med sofaer og bord i. Paa vei hjem stoppet vi hos slektningene til sjaforen, og jeg fikk bli med inn. Ronne trur je vi kaller det paa norsk, men det var det som trengtes. Kua stod paa trappa klar til mjolking, og forran kjokkenet laa svigerfedrene henslengt og beundret livet. Svigerfar nr. 1 var en skikkelig sugg som med oppbrettet skjorte viste frem hele pondusen som laa veltet ut over feltsenga. Sammen med en sur mine var dette en staselig kar. Svigerfar nr. 2 var en pratsom, tannlaus og heller lite engelskkyndig mann som bod paa kaffe. Bikkjevovven laa i et staalbur uten gulv og hadde det ikke helt som plommen i egget, mens smaajenbtene flaug rundt og glaamte blugt paa meg. Veslejinta gikk saagar ut og satte seg en meter fra meg, bak en soyle, tisset en skvett og gikk inn igjen. Uten at noen lettet paa et ore. Thank god for anti-bac.

Vel, vi raste hjem over og vel hjemme vasket jeg klaer i badekaret og gikk i seng. Dagen etter - altsaa i dag - ryddet jeg litt, dusjet og skulle til aa kle paa meg da air-condition-anlegget eksploderte og begynte aa brenne. Vel, vel. Null hast her. Jeg kledde paa meg pakket bagen, gikk ned i lobbyen og sa noe slik som "undskyld meg, men air-condiionen paa rommet mitt brenner..."

Vel, naa skal jeg ut i solen og prove aa finne veien til det stedet jeg skal vaere de neste tre ukene. Det kan bli toffe tak.

Tut og kjør og vælså dæ

2008-05-06T13:05:00.000+02:00

http://www.oa.no/innlandet/article3520270.ece
Det vil slik ca. si at hvis jeg hadde stilt opp hundre av mine venner mellom 16 og 25 år på ei rekke burde

4 av dem ha sittet på med en sjåfør de visste var påvirket av narkotika
12 av dem ha sittet på med en sjåfør de visste var påvirket av alkohol
25 av dem hadde vært med å kappkjøre med bil
45 av dem hadde vært med i en ulykke som sjåfør eller passasjer minst én gang

Sett bort i fra de to siste, som quite frankly ikke overrasker meg så vanvittig mye, synes jeg de to andre var relativt drøye.

What we did

2008-04-29T11:47:00.000+02:00

Helga ble nesten ikke som forventa på noen punkter i det hele tatt.

Fredag var bænkers. Hemmat tidlig og prepp tell konsert. Lena Bad var et lokale med trivelig størrelse, og konserten var bra. Tett unna uten unoter, og publikum takla det sære NM-stykket. Sjøl om stedet hadde belegg for å skryte på seg alle rettigheter satte jeg kursen hjemover.

For første gang siden jul - and I shit you not! - var det helt folketomt på hele garden. Ikke en gang kjæledyret våres - n Thomas - var å sjå, og a mor og n far rakk bare så vidt å ikke komme før meg hemmat. Je fyre opp en pizza, satte på Nytt på Nytt, konsulterte med Marte om hvorvidt hu hadde fått seg gutt ell itte per telefon og lagt planer for lørdag. Vi sku tell Sigdal.

Med ny klokkeslettrekord var det opp og hopp ti på sju lørdag morgen, og tre minutter etterpå tikket melding fra co-pilot Ødegårdstuen inn: "Nå må du vakne. Tullingarnana kjem". Sigdal er etter sigende (hoho - sjekk nesten-ordspillet) to og en halv time unna heme. Med Sigdal er jo fordømt itte en plass, fant vi ut. Det er en kommune. En diger kommune. Og vi visste itte hen vi sku hen.

Etter vælså tre timer med relativt fresk kjøring var vi framme på motorsportsenteret i Sigdal. Vi tilbrakte om lag sju timer på stedet, et prosjekt som endte med to 1. plasser og to 3. plasser. Marte slo likesågodt begge juniorfinalistene ned i støvla, og sendte dem hjem med bismak i kjeften og vi vil tippe på at de kommer til å trene en hel del før neste tevling. Thomas led under det faktum at han kom ett lusent poeng bak 2. plassen i juniorklassa og fikk følgelig ikke tevla finale. Dette var ifølge han selv klorede harmelig fordi han "hadde dengt dom noo såå jævelig i kvisting".

Etterpå erklærte jeg meg stivtæla og ansteg meg til Passaten. Dette ble i vide kretser tolket som et tegn på surmulig, spesielt siden det tok over en time før resten av mannskap innfant seg. På vei hjem var diskusjonstemaet stort sett "Marte" med ordstyrer Marte. Vi spellte ekvivalenten til bilbingo og Lotto. Det ble også en gjennomgang av dagens store tema: angrepillen. Og dens like...

Vi kjørte Marte hemmat til sin gangste roomie etter 18 kommentarer om gutten sin og én stopp for avlevering av strikkepinner ca. Marte og undertegnede reiste så hemmat åt a mor å'n far for å få i seg littegranna mat og så satte vi kursen for Biri. Vi sku på innspeksjon på Herredshuset og prate litt drit med Biris mest lurvete rev, noe som gikk fort førr seg. Så satte vi kursen for Mjøsstranda. Der var det ingen. Ingen vi gadd å snakke med i alle fall. Je fikk erfare at å kjøpe rosebuketter på Mjøsstranda klokka 00.00 er schtøggdyrt (sjøl om det kanskje er sant som Thorstein sier, at "døø...det e'itte sikkert det hadde vøri så fordømt mye billigere midt på dagen hell da". Vi reiste til Vardal, der Håvard hadde bursdag og sjølveste Jostein ikke slengte med stasen. Der skreiv je bursdagskort og preppet. Så var det kurs for Eina. Der sto vi et kvarter utefor feil festlokale og lurte på "hvorfor i helvette Kine og Lise hadde invitert så mange idioter!"

Etter ei stund fikk vi tak i godeste Foss som fortalte oss at vi var på feil sted. Ei mil lenger sør fant vi et litt mindre selskap, med like stort preg av fyll. Borshan, Thomas, Torstein og Arne gikk umiddelbart til resolutt angrep på blomsterkørja, og litt hard prat og noen tumulter måtte til for å få blomstene til sine retmessige eiere. Gard danset ringdans i rokkering (rockering?!), Arne kjørte karusell på mattralla, Thomas Russebilsjåfør var gra, noen nestensloss, Thorstein SKU dra, Aasen likte itte at vi sku spikke plass åt knapphølsblomsten hass i dressen og Thomas var merkelig godt antrukket. Ola var seg sjøl og bror min var "god på å vara full", som Thorstein påpekte søndag.

Hjem bar det - bomtur for min del. Je vart lurt! Med Kjølseth i bagasjen.
Når bror min kom hemmat turna'n i senga mi til en Olympisk medalje. Thomas, stakkar ble kjent med Amerikanere, forlatt, blakk og tok seg omsider en vågal tur fra Prestmarka til residens Foss for å sove. Der ville ikke Thorstein slippe ham inn, men til alt hell for nattens helt - Eline måtte på do og Thomas fikk sove på gulvet. Inne.

Søndag gikk med til noterydding, russebiltur, McDonalds-sløving, "ta imot a Inger Djei", videokikking og vannspruting. Samtidig som gutta boyz fikk blåst tur en litt attsote' russebil så det hali' fata ti.

Bra helg. Bra helg -
Karr: 18,5
Forresten er det klin i hule helvete umulig å få til avsnitt på dette innlegget.

Dagens...

2008-03-31T13:05:00.000+02:00

Hva in the name of Zeus' buthole sku vi gjort utta forskning? Fanga fisken sjøl, je meiner - haallooo?!

Detti minner stort om møljeslagsmål med skreiinger på Granvang ei sein vinternatt med nyfrøsi blåhålke. Slik bortsett fra skøyte'n.

Dagens "åååånammen, dådusselinne atte"

Oppland Arbeiderblad - hobbyjournalistikkens skalkeskjul...

2007-12-03T11:02:00.000+01:00

Dagens Quiz: Hva mange prosent av OAs forsidestoff i 2007 omhandler følgende saker: Sykehuset Innlandet, Raufoss Fotball og Breiskall-Bommen?

Tough one...

Ostebriks du lissom...

2007-11-21T22:05:00.000+01:00

Etterlyser med dette ISO-standard, i alle fall NS, på mengde ost som må påprakkes et rundetykke for at det skal kunne kalles ostebriks. Jeg akter å boikotte såkalte ostebriks som har så lite ost på seg at det ser ut som en produksjonsfeil frem til dette er i boks. Så det så.

Ja til fond!

2007-11-21T21:49:00.000+01:00

... omlag fire millioner nordmenn har kommentert dette med at enkelte nordboere synes fond er en kjempefin ting. Slik helt inntil for ei stund sea, that is. Uansett hvem sin skyld dette her er - noe jeg forøvrig ikke bryr meg det pøkk om - så vil jeg bare få si følgende:

Selvfølgelig er det ikke forbundet med noen som helst slags risiko å invistere lånte penger i fond!
...*kniiis*...

Biologiske klokker

2007-07-05T00:49:00.001+02:00

Her i huset er det omlag 17 år siden det var noen som kunne nyte godt av å ha baby-bøker, altså bøker for babyer. Det at min mor ikke har pakket dem vekk enda begynner jeg snart å ta som et tegn på at noen ønsker seg barnebarn. Vel, barnebarn er ikke bare bare.

Og så var det dette med biologiske klokker. I disse dager, kan de trekkes opp?

Klubben sin...min, mener jeg

2007-06-02T21:14:00.000+02:00

En ny sommer for generalisering, gitt

2007-06-02T21:12:00.000+02:00

Jeg var på 100-års-jubileum for ei lokal sanitetsforening i dag. Som servitør, vel og merke. Jeg har igjen et par år før jeg skal begynne å selge fastelavensris på si.

Anyways. Som seg hør og bør ble det holdt taler. En drøss med taler for å være nøyaktig, og inniblandt alle disse ble det tid til gaveoverekkelse fra den lokale foreninga. Pengene gikk til en helsestasjon for ungsom i bygda. Flott tiltak - vi klappa begeistret! Overrekkelsen kom selvsagt ikke som noen bombe på noen måte, og tiltakets moderlige overhode var parat for å si noen takkens ord. Så kommer det. Et kvarter med rapport om den mentale tilstanden til norsk ungdom. Her er et sammendrag: Norsk ungdom vasser konstant rundt i en verden med frykt. Frykt for krig, frykt for miljøtrussler, fykt for terrorangrep. Vi (ungdommen) ser så mange skumle filmer, spiller så mange skumle spill og ser så mye grusomt på TVen at vi (det norske samfunn) er - hørtes det ut som - kun et statsbudsjett unna obligatorisk tvangsinnleggelse for 16 åringer.

Det var en gjeng med harmdirrende servitører som var påhørerere til dette aldeles håpløse innlegget som bidro til null godt. Bestemor-generasjonen fikk en ny "uff, akk, ånei, stakars små"-grunn og vi (ungdommen) fikk omtrent magesår av den generaliseringen som ble gulpa opp.

Ja, det er nok ungdom som frykter både krig, terror et dårlig behandlet miljø, som har sett for mye styggedom på film, tv og som har fått dette til å bli en håpløs coctail av sinnslidelse, bekymring og nerver, men GUD HJELPE MEG...

Fyi - Ja, dette er nesten litt for tett innpå til å bli skrevet om...

Fyi2 - Bildet passer ikke helt, I know, men det var for godt til å ikke brukes...

Tegneserieeffekten

2007-05-28T15:39:00.000+02:00

Hva gjør du når du våkner om morgenen og finner et pilleglass med vanndrivende tabeletter der du var helt sikker på at du satte fra deg hostetabelettene natten før? Jo, da skjønner du to ting; 1: at tegneserieeffekten har vært ute og herjet hensynsløst med deg mens du var i febertåke, og 2: hvorfor du måtte late vannet i et slitende ren natten igjennom og at du nå føler deg så uttørket at det formelig drysser av deg når du går.

Binders, byggeklosser og lysarmaturer

2007-05-24T06:01:00.000+02:00

Installasjonskunst er virkelig noe for seg selv. Hvor fantastisk er det ikke at vi, i en verden der søpla flyter over, kan lage kunst av sliktno og fylle enorme komplekser med oppsopet? Gjennvinning er tydeligvis noe kultureliten evt. kunstnereliten setter høyt. I urimelig små mengder riktignok, men dog. Tate Modern er et slikt sted hvor resirkulering på en måte har møtt veggen - bokstavelig talt. Det er en helt utrolig massiv bygning, en virkelig koloss, fyllt med - ja, nettopp - bilder av binderser, skotske ruter og denslags. Men for all del - de er jo håndmalt!

Videre finner man ting som: juletrær med modeller av spedbarns-underliv i vatt som pynt; store skulpturaktige ting i papmaché; et rom du trodde var tomt eller i det minst avstengt for oppussing, men som viste seg å være fylt med installasjonskunst. Det stod jo ved nærmere ettertanke en to-tre lysaramturer på gulvet, limt i sammen med åpenbart kyndig hånd. Videre kommer opphengte klokke, bilder an klokker og utdrag fra ordboka. Konseptualisme all the way!

Jeg håper ikke folk har blitt så fullstendig klin sprø at det er på grunn av denne kunsten de kommer til Tate Modern og - for denne konsekvensen av galskapen må nevnes - skaper falske forhåpninger hos småskrudde kunstnerstudenter med sans for det abstrakte og med et bitende ønske om at verden skal forstå dem. Jeg velger - for mitt eget sinns skyld - å tro at det er på grunn av den ville sklia som går fra nest øverste etasje og i noe som kan virke som fritt fall helt ned til første etasje. Jeg velger å håpe det. Hvis dette skulle vise seg å være feil blir jeg nørdt til å ta det for å være en av de fellende bevisene på at folk har blitt kokos bananas og så videre...

Muligheter for etterpåklokskap

2007-05-24T05:12:00.001+02:00

Stadig mer etterpåklokskap havner i nyhetene. Det er jo en gavepakke til journalistene dette; mye bakgrunnsstoff og sannysnligvis illsinte eller dypt sårede og harmdirrende verdensborgere eller samfunnsvitere av noe slag med en skarp tunge og høy puls. Perfekte intervjuobjekter a gitt!

Nå høres det i grunn ut som om jeg lader opp til å skikkelig hudflette noen og/eller gå dypt under huden på et problem eller to, men nei. Jeg skal bare nevne en ting som jeg observerte i går. Hvorfor har vi lommebok evt. kortholdere og pengepunger? Ved siden av det at der ufattelig kjekt å ha alle verdisaker samlet på ett sted så er vel i alle fall noe av poenget at du skal beskytte f.eks kredittkort og dens like. Det er vel da litt mot sin hensikt å stappe kortholderne fulle med mynter eller? Jeg kjenner i alle fall et par som finfint kunne oppbevart kredittkortene sine i en pose med småstein og kommet bedre fra det enn de nå gjør. Jeg bare venter på at sjefen i VISA Norge eller noe går på lufta og må meddele noen skuffede korteiere at betalingskortene dessverre ikke er laget med tanke på hard medfart, og så kan en illsint sydenturist fortelle hvordan kortet han pulviriserte seg i skoen hans mens han var på stranda noe som førte til at han hverken fikk kjøpt is til ungene den dagen eller drukket seg neråt på øl og følgelig har fått ferien sin ruinert.
Eller noe slik.

Klassiker!

2007-05-20T00:48:00.000+02:00

Jeg leste en gang et intervju med en påstått luring som sa at han aldri leste bøker to ganger av den grunn at de skjeldent ble bedre andre gangen. Kommentaren var vel egentlig noe slik som at de rett og slett mistet magien om man leste dem opp igjen. Jeg kom etterhvert frem til at jeg er enig i det der, og nå i kveld har jeg vel tett ved besluttet å inføre samme policy sjøl. Muligens også med tanke på gamle filmer...

Etter å ha sett på The Rock på TV2 i kveld har jeg kommet til at denne halv-klassikeren nok hadde vært best å ha levende i minnet slik jeg husker at den var; slik "vri-seg-i-stolen"-fengende med bra musikk, tøffe karer, godt plot, gode punch-lines og happy ending. Det er ingen overdrivelse å si at den The Rock jeg så i kveld virket umåtelig mye mindre kul enn den jeg husker fra tidligere.

Kveldens The Rock var så klisjefylt at det gjorde vondt (selvfølgelig er presidentens kontor røyklagt og alle briefinger som omhandler rikets sikkerhet holdes i rom uten nevneverdig mye lys) og den nøret oppunder nyankomne anti-amerikanske strømninger som har begynt å skylle inn over tankegangen min (den amerikanse patriotismen med "enslig trompet i natten" for eksempel). Det er ikke det at filmen er så innmari dårlig, for det er den ikke. Men den var så utrolig mye dårligere enn sist gang jeg så det. Nesten gjennomsiktig var den. Navy SEALs og konspirasjonsteorier til den store gullmedalje.

Det er tett unna stusslig detta. At jeg liksom ikke kunne nyte denne klassikeren mer. Jeg har i alle fall bestemt meg for å ikke lese opp igjen Ringenes Herre. Ja, eller. Ikke på norsk i alle fall, så får jeg nesten håpe at den norske oversetteren har gjort et skikkelig håpløst arbeide...

Russen fyller baljer

2007-05-09T07:45:00.000+02:00

Jeg aner ikke hva jeg skal skrive på denne posten annet enn at jeg tror jeg gliste litt mer alminnelig stygt til russebil-crewet på rødrussebilen med navnet Fylle balja. "Uuu...vi er så jævelig kule atte fy!"
Jupp. Kjempekule og i kjempetrøbbel.
Lykke til med eksamen kara!
*kniiis*

Eye candy

2007-03-20T21:18:00.000+01:00

Jeg liker bilder, og jo bedre de er presentert dess bedre. Morgenutagaven er rett og slett skikkelig rågod på å finne slik "se på dette, dere"-sider som man blir temmelig imponert av, og følgende to er ganske så fiffige:

Klikk-og-dra-portfolioen til Marcio Simnch og LiveZine er laget av Atle Richter Schie og Are Sundnes.

Sistnevnte var såpass at jeg til og med tror the whole wizarding community synes det er tøft. Jeg synes det i alle fall.

Eye candy.

Kunnskapsløftet sommeren 2007

2007-03-20T17:02:00.000+01:00

Far min brukte å le godt når jeg dro fram verdensatlaset for å vise hvilken vei jeg skulle kjøre når jeg skulle rundt omkring i Norge. Han sa et par ganger at jeg ikke var riktig vettug og at han skulle kjøpe globus til meg i julegave så jeg slapp å dra fram den store, tunge atlasen hver gang. Jeg synes nå i grunna det var ganske kjekt med kart i litt stor målestokk jeg. Det har kanskje med at jeg alltid har likt å ha oversikten.

Men far min skulle nok bare vært glad og fornøyd for at jeg i det hele tatt var interessert i hvor jeg skulle hen; jeg opparbeidet meg av den grunn, og har vedlikeholdt, gode kunnskaper om Norges geografi på den måten, selv om det var med Cappelens Verdensatlas med målestokk 1:10 000 000.

For ikke lenge siden spurte jeg en venn av meg, av den forholdsvis oppegående og oppvakte typen, hvor langt det var fra den kommunen han bodde og til en av nabokommunene litt lenger nord i fylket. Han hadde ikke peiling. Ikke i det hele tatt. Han sa det rett ut, at det var nok litt flaut, men han visste knapt nok hvor det egentlig lå og hvor grensa gikk. Her snakker vi pinlig mangel på lokalkunnskap.

Etter denne nedslående oppdagelsen gikk det opp for meg at min venn kanskje ikke var alene om å ikke ha peiling på det jeg velger å kalle små-basale geografikunnskaper, dvs. peiling på hvilke kommuer som grenser til den du bor i og slikt. Dette måtte forskes på. Jeg tok for meg fem av mine andre venner samt en søster og spurte dem et par ganske greie spørsmål. Svarene var enkelte ganger tilnærmet pinlige. At man trenger over 10 minutter på å svare på om Galdhøpiggen er Opplands høyeste fjell eller ei er rett og slett ikke helt flotters for en søttenåring.

Jeg har herved bestemt at til sommeren skal jeg raske sammen noen av mine venner og reise på roadtrip i Oppland for utforske det hele. Vi skal ha med oss Cappelens Verdsatlas med ålestokk 1:10 000 000, og vi skal studere det nøye. Vi skal finne ut hvor Valdres ligger; at det ikke er et sted med en campingplass og masse hytter, men en steindiger region, og vi skal utvide vår horisont i samtlige himmelretninger.

Jeg synes jeg burde få jobb i samme bygg som godeste Djupedal med den planen. Mitt eget lille kunnskapsløft, desentralisert og greier.

Bygde-Norge tømmes

2007-03-20T16:38:00.000+01:00

Når man kommer fra utkant-Norge så er det litt leit å lese saker som den Dagbladet presenterte før helga. Men det som virkelig er stusslig å lese er ikke selve saken, men diskusjonen rundt den.

Jeg blir tett unna grisevill når jeg leser slike "bygda er håpløs fordi der drikker de bare hjemmebrent og fester på låver, for ikke å glemme at de er kulturelt tilbakestående og dyrker en spenstig fremmedfrykt"-innlegg. Jeg blir ikke spesielt imponert over bygdefolk som presterer å si at byene (det høres forøvrig ut som om Oslo er landets eneste by) kun består av overprisede boliger, folk med angst for ren luft, gjenkriminalitet som overgår de villeste amerikanske actionfilmer, høykultur-junkier og überradikale ungdommer med gidder-ikke-holdning.

Det er ikke det at det finnes slike folk som gjør meg lettere kvalm: det er det at det tilsynelatende finnes så alt for mange av dem.

Jeg stemmer for å innføre studieturer mellom by og bygd.

Forresten så venter jeg på et Innlandsuniversitet, takk skal du ha.

2007-03-20T11:54:00.001+01:00

Det er greit å vite...

You Should Be a Musician

You have a rare combinations of talents: an ear for music, nimble fingers, and the willpower to practice.
You could master almost any instrument you choose to play (if you haven't already!)

What Sort of Artist Should You Be?

Testing, testing, one, two, three

2007-03-14T16:09:00.000+01:00

Det skal ikke være enkelt. Nå hadde jeg i grunn gjort alt klart for en flying start på detti prosjektet, men neida. Har ikke før satt seg ned før tanken på en kubikk med klesvask slår ned i hodet og blokkerer samtlige kreative kretser.
Adios for i kveld!