Jeg var på 100-års-jubileum for ei lokal sanitetsforening i dag. Som servitør, vel og merke. Jeg har igjen et par år før jeg skal begynne å selge fastelavensris på si.
Anyways. Som seg hør og bør ble det holdt taler. En drøss med taler for å være nøyaktig, og inniblandt alle disse ble det tid til gaveoverekkelse fra den lokale foreninga. Pengene gikk til en helsestasjon for ungsom i bygda. Flott tiltak - vi klappa begeistret! Overrekkelsen kom selvsagt ikke som noen bombe på noen måte, og tiltakets moderlige overhode var parat for å si noen takkens ord. Så kommer det. Et kvarter med rapport om den mentale tilstanden til norsk ungdom. Her er et sammendrag: Norsk ungdom vasser konstant rundt i en verden med frykt. Frykt for krig, frykt for miljøtrussler, fykt for terrorangrep. Vi (ungdommen) ser så mange skumle filmer, spiller så mange skumle spill og ser så mye grusomt på TVen at vi (det norske samfunn) er - hørtes det ut som - kun et statsbudsjett unna obligatorisk tvangsinnleggelse for 16 åringer.
Det var en gjeng med harmdirrende servitører som var påhørerere til dette aldeles håpløse innlegget som bidro til null godt. Bestemor-generasjonen fikk en ny "uff, akk, ånei, stakars små"-grunn og vi (ungdommen) fikk omtrent magesår av den generaliseringen som ble gulpa opp.
Ja, det er nok ungdom som frykter både krig, terror et dårlig behandlet miljø, som har sett for mye styggedom på film, tv og som har fått dette til å bli en håpløs coctail av sinnslidelse, bekymring og nerver, men GUD HJELPE MEG...
Fyi - Ja, dette er nesten litt for tett innpå til å bli skrevet om...
Fyi2 - Bildet passer ikke helt, I know, men det var for godt til å ikke brukes...
