Som et gammelt ludder...

Jeg hadde i går den noe blasse æren av å overvære pensjonssparinga til bandet som ligner på det syke resultatet av Bobbysocks + Jigsaw, ispedd platåsko-fetisjen til Spice Girls. Til min store glede ser jeg at det ikke bare er jeg som ble pinlig berørt av eventen, sjøl om jeg ikke helt skjønner Dagbladet som kaller klisjemjølkera for et gammelt ludder. Aftenposten er litt mer happy for opplegget, uten at jeg fatter og begriper hvorfor.

Riktignok hadde jeg et dårlig utgangspunkt, men det hjalp ikke på å stå i tre timer i et godt under middelmådig konsertlokale og se på noen (riktignok halvspreke) svette karer som har pinlig sansen for kuler, krutt og billige nyttårsraketter. Etter det førtiende smellet så er jeg liksom ikke like imponert. Imponert er heller ikke ordet jeg velger å bruke om talegavene til vokalisten, PowerPoint fila med reklame som ble smellt opp før bad-ass-Playmo-figurene entret scena via en lift-sak som forsåvidt hadde vært kul å hatt hjemme, den pliktstinkende tungeraslinga, de inbilt provokative hofterullingene og i alle fall ikke navnet på den nye plata, Sonic Boom. Sonic Boom? Det høres ut som et E-stoffbefengt plastikkgodteri med smal målgruppe og knallblå innpakning.

Også var det musikken, da. For å si det slik: Aftenpostens artikkel var høgst oppklarende. Av de to låtene jeg syntes var hørverdige så husker jeg ikke navnet på noen ta dom, og refrenget på kun den ene. Er det begredelig? Ja, det er det.

I sum må jeg si at høydepunktet med turen var å se alle småunga som var kledd ut, kikke på folk, kordama til WigWam som rett og slett skar ut, middagen etterpå og konfettikanonene under siste låt... Menmen, det er jo moro å ha sett dom før dom stryk med.