Tuesday, June 15, 2010
Som et gammelt ludder...
Jeg hadde i går den noe blasse æren av å overvære pensjonssparinga til bandet som ligner på det syke resultatet av Bobbysocks + Jigsaw, ispedd platåsko-fetisjen til Spice Girls. Til min store glede ser jeg at det ikke bare er jeg som ble pinlig berørt av eventen, sjøl om jeg ikke helt skjønner Dagbladet som kaller klisjemjølkera for et gammelt ludder. Aftenposten er litt mer happy for opplegget, uten at jeg fatter og begriper hvorfor.
Riktignok hadde jeg et dårlig utgangspunkt, men det hjalp ikke på å stå i tre timer i et godt under middelmådig konsertlokale og se på noen (riktignok halvspreke) svette karer som har pinlig sansen for kuler, krutt og billige nyttårsraketter. Etter det førtiende smellet så er jeg liksom ikke like imponert. Imponert er heller ikke ordet jeg velger å bruke om talegavene til vokalisten, PowerPoint fila med reklame som ble smellt opp før bad-ass-Playmo-figurene entret scena via en lift-sak som forsåvidt hadde vært kul å hatt hjemme, den pliktstinkende tungeraslinga, de inbilt provokative hofterullingene og i alle fall ikke navnet på den nye plata, Sonic Boom. Sonic Boom? Det høres ut som et E-stoffbefengt plastikkgodteri med smal målgruppe og knallblå innpakning.
Også var det musikken, da. For å si det slik: Aftenpostens artikkel var høgst oppklarende. Av de to låtene jeg syntes var hørverdige så husker jeg ikke navnet på noen ta dom, og refrenget på kun den ene. Er det begredelig? Ja, det er det.
I sum må jeg si at høydepunktet med turen var å se alle småunga som var kledd ut, kikke på folk, kordama til WigWam som rett og slett skar ut, middagen etterpå og konfettikanonene under siste låt... Menmen, det er jo moro å ha sett dom før dom stryk med.
Riktignok hadde jeg et dårlig utgangspunkt, men det hjalp ikke på å stå i tre timer i et godt under middelmådig konsertlokale og se på noen (riktignok halvspreke) svette karer som har pinlig sansen for kuler, krutt og billige nyttårsraketter. Etter det førtiende smellet så er jeg liksom ikke like imponert. Imponert er heller ikke ordet jeg velger å bruke om talegavene til vokalisten, PowerPoint fila med reklame som ble smellt opp før bad-ass-Playmo-figurene entret scena via en lift-sak som forsåvidt hadde vært kul å hatt hjemme, den pliktstinkende tungeraslinga, de inbilt provokative hofterullingene og i alle fall ikke navnet på den nye plata, Sonic Boom. Sonic Boom? Det høres ut som et E-stoffbefengt plastikkgodteri med smal målgruppe og knallblå innpakning.
Også var det musikken, da. For å si det slik: Aftenpostens artikkel var høgst oppklarende. Av de to låtene jeg syntes var hørverdige så husker jeg ikke navnet på noen ta dom, og refrenget på kun den ene. Er det begredelig? Ja, det er det.
I sum må jeg si at høydepunktet med turen var å se alle småunga som var kledd ut, kikke på folk, kordama til WigWam som rett og slett skar ut, middagen etterpå og konfettikanonene under siste låt... Menmen, det er jo moro å ha sett dom før dom stryk med.
Monday, June 14, 2010
Je får litt kula...
Takk til Karin Åsbø for geriljakrigføring på campingvogn-nach med følgende låt. ... je er latterlig opphengt.
Hvor landet ligger
I disse VM-befengte tider er det stadig et spørsmål hvor landet egentlig ligger. Vel, je er etterhårt rågod på detti. http://www.purposegames.com/
Saturday, May 15, 2010
Bevilgninger til ruin?
Ikke publisert innlegg til Oppland Arbeiderblad:
Det er kanskje fåfengt å tro at debatten om Vestre Toten kommunes økonomi skal utspille seg å spalteplass i Oppland Arbeiderblad. Det er kanskje til og med greiest at den ikke går der – men det tar jeg på etterpåklokskaps-kvota mi.
Det er nemlig slik at det de siste par månedene har skjedd en del ting i min kjære kommune som gjør at jeg tror det er på tide å stille de dumme spørsmålene. For hva skjer når kommunen i år igjen går på et underskudd?
For to måneder siden vedtok kommunestyret i Vestre Toten å bygge ny svømmehall på Raufoss for et betydelig antall kroner. Blandt argumentene som ble brukt fra talerstolen kunne man høre at ”dette hadde vi ønsket oss i flere år”. Det er vel i så fall bare i vår kommune det er slik at ting man har ønsket seg lenge må anskaffes, selv om man - i mine øyne – ikke har råd til det.
To måneder senere står det å lese i Oppland Arbeiderblad at Vestre Toten kommune gikk 10 millioner i underskudd i 2009. Dette er jo ikke for mer enn et par teaterforestillinger og en liten regnefeil å regne her hos oss, men noen kroner er det nå.
I tett ved samme kommunale åndedrag går formannskapet hen og gir lovnad om 2 millioner - mot noen klausuler, sjølsagt - til Raufoss Storhall. Sistnevnte kan jeg være tilbøyelig til å skjønne, men man kaster i tillegg i vei 2 millioner - som ingen har bedt om, til resten av kommunens idrettsforeninger bare for å forsikre seg om at folk ikke dukker opp og kritiserer en for at det kun er idretsaktiviteten på Raufoss som blir prioritert. Disse tilskuddene regnes vel riktignok ikke som drift, og blir slik sett ikke gjeldene på kommunens driftsbudsjett, men penga blir vel vitterlig borte fra konto for det.
Og nå kommer det dumme spørsmålet: hvor tar man pengene fra?
Det er to debatter som tikker og går i disse spalter om dagen, og det er Storhall på Raufoss og eldreomsorg i kommunen. Med disse bevilgningene – uavhengig av hvilket budsjett de tas fra – må man kunne undre om det er kommunale tjenester som blir dårligere, øvrige kommunale tilskudd som blir kuttet eller kommunale stillinger som blir fjernet? Dette er et spørsmål om hvem som må gi for at andre skal få. Eller er planen å sørge for en sådann økonomisk ubalanse at vi nok en gang får stifte bekjentskap med Robek og slipper å regne sjøl ei stund? I så fall er man på sporet av noe.
Det er kanskje fåfengt å tro at debatten om Vestre Toten kommunes økonomi skal utspille seg å spalteplass i Oppland Arbeiderblad. Det er kanskje til og med greiest at den ikke går der – men det tar jeg på etterpåklokskaps-kvota mi.
Det er nemlig slik at det de siste par månedene har skjedd en del ting i min kjære kommune som gjør at jeg tror det er på tide å stille de dumme spørsmålene. For hva skjer når kommunen i år igjen går på et underskudd?
For to måneder siden vedtok kommunestyret i Vestre Toten å bygge ny svømmehall på Raufoss for et betydelig antall kroner. Blandt argumentene som ble brukt fra talerstolen kunne man høre at ”dette hadde vi ønsket oss i flere år”. Det er vel i så fall bare i vår kommune det er slik at ting man har ønsket seg lenge må anskaffes, selv om man - i mine øyne – ikke har råd til det.
To måneder senere står det å lese i Oppland Arbeiderblad at Vestre Toten kommune gikk 10 millioner i underskudd i 2009. Dette er jo ikke for mer enn et par teaterforestillinger og en liten regnefeil å regne her hos oss, men noen kroner er det nå.
I tett ved samme kommunale åndedrag går formannskapet hen og gir lovnad om 2 millioner - mot noen klausuler, sjølsagt - til Raufoss Storhall. Sistnevnte kan jeg være tilbøyelig til å skjønne, men man kaster i tillegg i vei 2 millioner - som ingen har bedt om, til resten av kommunens idrettsforeninger bare for å forsikre seg om at folk ikke dukker opp og kritiserer en for at det kun er idretsaktiviteten på Raufoss som blir prioritert. Disse tilskuddene regnes vel riktignok ikke som drift, og blir slik sett ikke gjeldene på kommunens driftsbudsjett, men penga blir vel vitterlig borte fra konto for det.
Og nå kommer det dumme spørsmålet: hvor tar man pengene fra?
Det er to debatter som tikker og går i disse spalter om dagen, og det er Storhall på Raufoss og eldreomsorg i kommunen. Med disse bevilgningene – uavhengig av hvilket budsjett de tas fra – må man kunne undre om det er kommunale tjenester som blir dårligere, øvrige kommunale tilskudd som blir kuttet eller kommunale stillinger som blir fjernet? Dette er et spørsmål om hvem som må gi for at andre skal få. Eller er planen å sørge for en sådann økonomisk ubalanse at vi nok en gang får stifte bekjentskap med Robek og slipper å regne sjøl ei stund? I så fall er man på sporet av noe.
Subscribe to:
Posts (Atom)