Klassiker!

Jeg leste en gang et intervju med en påstått luring som sa at han aldri leste bøker to ganger av den grunn at de skjeldent ble bedre andre gangen. Kommentaren var vel egentlig noe slik som at de rett og slett mistet magien om man leste dem opp igjen. Jeg kom etterhvert frem til at jeg er enig i det der, og nå i kveld har jeg vel tett ved besluttet å inføre samme policy sjøl. Muligens også med tanke på gamle filmer...

Etter å ha sett på The Rock på TV2 i kveld har jeg kommet til at denne halv-klassikeren nok hadde vært best å ha levende i minnet slik jeg husker at den var; slik "vri-seg-i-stolen"-fengende med bra musikk, tøffe karer, godt plot, gode punch-lines og happy ending. Det er ingen overdrivelse å si at den The Rock jeg så i kveld virket umåtelig mye mindre kul enn den jeg husker fra tidligere.

Kveldens The Rock var så klisjefylt at det gjorde vondt (selvfølgelig er presidentens kontor røyklagt og alle briefinger som omhandler rikets sikkerhet holdes i rom uten nevneverdig mye lys) og den nøret oppunder nyankomne anti-amerikanske strømninger som har begynt å skylle inn over tankegangen min (den amerikanse patriotismen med "enslig trompet i natten" for eksempel). Det er ikke det at filmen er så innmari dårlig, for det er den ikke. Men den var så utrolig mye dårligere enn sist gang jeg så det. Nesten gjennomsiktig var den. Navy SEALs og konspirasjonsteorier til den store gullmedalje.

Det er tett unna stusslig detta. At jeg liksom ikke kunne nyte denne klassikeren mer. Jeg har i alle fall bestemt meg for å ikke lese opp igjen Ringenes Herre. Ja, eller. Ikke på norsk i alle fall, så får jeg nesten håpe at den norske oversetteren har gjort et skikkelig håpløst arbeide...