Helgas rundtur er klar, kartlagt og kalkulert. Fra Toten til Snertingdalen, via Furnes og til Halsnes før je camperer i godstolen åt a mor søndag. 414 kilomter og 6 timer og 5 minutter.
Nationen slår fast at mannfolk på bygda kan være, og er, både praktiske og varme..., men det er en del av de andre avsnittene som facinerer meg.
"De tradisjonelle tegnene på «et ekte mannfolk» står fortsatt sterkt: han er sindig, praktisk anlagt, ikke redd for å ta i et tak, kan håndtere geværet, og fikse bilen og traktoren når det trengs."
"Den største trusselen for mennene i bygda er byguttene: De som kommer for å jakte en uke i året, med nye, dyre jaktklær, fine biler og dyrt brennevin. Pappagutter som har tatt jaktprøven, reist på guttetur, som får alt lagt opp i hendene sine."
"Derimot anser de ikke kvinnelige jegere som noen trussel — i alle fall ikke deres egne. — De tar gjerne med seg kjærester og koner på jakt. (...) , men de markerer en grense. Guttene er fortsatt de som kan, og som skal være den som lærer fra seg."
Dessuten er det moro å få et litt annet perspektiv på ting, og at noen sier at man ikke nødvendigvis behøver å tro at de som velger å bli boende på oppvekstplassen sin er stusslige, redde for verden eller evneveike. "— Det er slett ikke «harry-gutta» som blir igjen i bygda, understreker hun. Hun syns det er et paradoks at det bare er de som flytter fra byen til bygda, som får ord på seg for å ta et bevisst valg om å leve det gode liv. — Det er ingen som sier at guttene som allerede er i bygda har valgt det gode liv. Men de fleste av dem har tatt et bevisst valg."
Samtidig er det en morsom erkjennelse fra karfolket til slutt: "- Stor traktor er litt status".
Følgende mennesker skulle blitt invitert til mitt ultimate tredveårslag. Je hadde servert en helt grei cocktail til dette bordsettet, for å si det slik...
Charlie Sheen
Silvio Berlusconi
Lady Astor
Snoop Dogg
Åge Aleksandersen
Bonnie Tyler
Rodgeir Geving kommer ikke (notert 3. juledag 2009) pga. Snoop
Jeg hadde i går den noe blasse æren av å overvære pensjonssparinga til bandet som ligner på det syke resultatet av Bobbysocks + Jigsaw, ispedd platåsko-fetisjen til Spice Girls. Til min store glede ser jeg at det ikke bare er jeg som ble pinlig berørt av eventen, sjøl om jeg ikke helt skjønner Dagbladet som kaller klisjemjølkera for et gammelt ludder. Aftenposten er litt mer happy for opplegget, uten at jeg fatter og begriper hvorfor. Riktignok hadde jeg et dårlig utgangspunkt, men det hjalp ikke på å stå i tre timer i et godt under middelmådig konsertlokale og se på noen (riktignok halvspreke) svette karer som har pinlig sansen for kuler, krutt og billige nyttårsraketter. Etter det førtiende smellet så er jeg liksom ikke like imponert. Imponert er heller ikke ordet jeg velger å bruke om talegavene til vokalisten, PowerPoint fila med reklame som ble smellt opp før bad-ass-Playmo-figurene entret scena via en lift-sak som forsåvidt hadde vært kul å hatt hjemme, den pliktstinkende tungeraslinga, de inbilt provokative hofterullingene og i alle fall ikke navnet på den nye plata, Sonic Boom. Sonic Boom? Det høres ut som et E-stoffbefengt plastikkgodteri med smal målgruppe og knallblå innpakning.
Også var det musikken, da. For å si det slik: Aftenpostens artikkel var høgst oppklarende. Av de to låtene jeg syntes var hørverdige så husker jeg ikke navnet på noen ta dom, og refrenget på kun den ene. Er det begredelig? Ja, det er det.
I sum må jeg si at høydepunktet med turen var å se alle småunga som var kledd ut, kikke på folk, kordama til WigWam som rett og slett skar ut, middagen etterpå og konfettikanonene under siste låt... Menmen, det er jo moro å ha sett dom før dom stryk med.