Tegneserieeffekten

Hva gjør du når du våkner om morgenen og finner et pilleglass med vanndrivende tabeletter der du var helt sikker på at du satte fra deg hostetabelettene natten før? Jo, da skjønner du to ting; 1: at tegneserieeffekten har vært ute og herjet hensynsløst med deg mens du var i febertåke, og 2: hvorfor du måtte late vannet i et slitende ren natten igjennom og at du nå føler deg så uttørket at det formelig drysser av deg når du går.

Binders, byggeklosser og lysarmaturer

Installasjonskunst er virkelig noe for seg selv. Hvor fantastisk er det ikke at vi, i en verden der søpla flyter over, kan lage kunst av sliktno og fylle enorme komplekser med oppsopet? Gjennvinning er tydeligvis noe kultureliten evt. kunstnereliten setter høyt. I urimelig små mengder riktignok, men dog. Tate Modern er et slikt sted hvor resirkulering på en måte har møtt veggen - bokstavelig talt. Det er en helt utrolig massiv bygning, en virkelig koloss, fyllt med - ja, nettopp - bilder av binderser, skotske ruter og denslags. Men for all del - de er jo håndmalt!

Videre finner man ting som: juletrær med modeller av spedbarns-underliv i vatt som pynt; store skulpturaktige ting i papmaché; et rom du trodde var tomt eller i det minst avstengt for oppussing, men som viste seg å være fylt med installasjonskunst. Det stod jo ved nærmere ettertanke en to-tre lysaramturer på gulvet, limt i sammen med åpenbart kyndig hånd. Videre kommer opphengte klokke, bilder an klokker og utdrag fra ordboka. Konseptualisme all the way!

Jeg håper ikke folk har blitt så fullstendig klin sprø at det er på grunn av denne kunsten de kommer til Tate Modern og - for denne konsekvensen av galskapen må nevnes - skaper falske forhåpninger hos småskrudde kunstnerstudenter med sans for det abstrakte og med et bitende ønske om at verden skal forstå dem. Jeg velger - for mitt eget sinns skyld - å tro at det er på grunn av den ville sklia som går fra nest øverste etasje og i noe som kan virke som fritt fall helt ned til første etasje. Jeg velger å håpe det. Hvis dette skulle vise seg å være feil blir jeg nørdt til å ta det for å være en av de fellende bevisene på at folk har blitt kokos bananas og så videre...

Muligheter for etterpåklokskap

Stadig mer etterpåklokskap havner i nyhetene. Det er jo en gavepakke til journalistene dette; mye bakgrunnsstoff og sannysnligvis illsinte eller dypt sårede og harmdirrende verdensborgere eller samfunnsvitere av noe slag med en skarp tunge og høy puls. Perfekte intervjuobjekter a gitt!

Nå høres det i grunn ut som om jeg lader opp til å skikkelig hudflette noen og/eller gå dypt under huden på et problem eller to, men nei. Jeg skal bare nevne en ting som jeg observerte i går. Hvorfor har vi lommebok evt. kortholdere og pengepunger? Ved siden av det at der ufattelig kjekt å ha alle verdisaker samlet på ett sted så er vel i alle fall noe av poenget at du skal beskytte f.eks kredittkort og dens like. Det er vel da litt mot sin hensikt å stappe kortholderne fulle med mynter eller? Jeg kjenner i alle fall et par som finfint kunne oppbevart kredittkortene sine i en pose med småstein og kommet bedre fra det enn de nå gjør. Jeg bare venter på at sjefen i VISA Norge eller noe går på lufta og må meddele noen skuffede korteiere at betalingskortene dessverre ikke er laget med tanke på hard medfart, og så kan en illsint sydenturist fortelle hvordan kortet han pulviriserte seg i skoen hans mens han var på stranda noe som førte til at han hverken fikk kjøpt is til ungene den dagen eller drukket seg neråt på øl og følgelig har fått ferien sin ruinert.
Eller noe slik.

Klassiker!

Jeg leste en gang et intervju med en påstått luring som sa at han aldri leste bøker to ganger av den grunn at de skjeldent ble bedre andre gangen. Kommentaren var vel egentlig noe slik som at de rett og slett mistet magien om man leste dem opp igjen. Jeg kom etterhvert frem til at jeg er enig i det der, og nå i kveld har jeg vel tett ved besluttet å inføre samme policy sjøl. Muligens også med tanke på gamle filmer...

Etter å ha sett på The Rock på TV2 i kveld har jeg kommet til at denne halv-klassikeren nok hadde vært best å ha levende i minnet slik jeg husker at den var; slik "vri-seg-i-stolen"-fengende med bra musikk, tøffe karer, godt plot, gode punch-lines og happy ending. Det er ingen overdrivelse å si at den The Rock jeg så i kveld virket umåtelig mye mindre kul enn den jeg husker fra tidligere.

Kveldens The Rock var så klisjefylt at det gjorde vondt (selvfølgelig er presidentens kontor røyklagt og alle briefinger som omhandler rikets sikkerhet holdes i rom uten nevneverdig mye lys) og den nøret oppunder nyankomne anti-amerikanske strømninger som har begynt å skylle inn over tankegangen min (den amerikanse patriotismen med "enslig trompet i natten" for eksempel). Det er ikke det at filmen er så innmari dårlig, for det er den ikke. Men den var så utrolig mye dårligere enn sist gang jeg så det. Nesten gjennomsiktig var den. Navy SEALs og konspirasjonsteorier til den store gullmedalje.

Det er tett unna stusslig detta. At jeg liksom ikke kunne nyte denne klassikeren mer. Jeg har i alle fall bestemt meg for å ikke lese opp igjen Ringenes Herre. Ja, eller. Ikke på norsk i alle fall, så får jeg nesten håpe at den norske oversetteren har gjort et skikkelig håpløst arbeide...

Russen fyller baljer

Jeg aner ikke hva jeg skal skrive på denne posten annet enn at jeg tror jeg gliste litt mer alminnelig stygt til russebil-crewet på rødrussebilen med navnet Fylle balja. "Uuu...vi er så jævelig kule atte fy!"
Jupp. Kjempekule og i kjempetrøbbel.
Lykke til med eksamen kara!
*kniiis*